Ferritinnivå-tolk

Hva ferritin måler

Ferritin er et intracellulært jernlagringsprotein som finnes i praktisk talt alle kroppens celler. Dets primære rolle er å fange opp, lagre og frigjøre jern på en regulert måte, og forhindre at fritt jern genererer skadelige reaktive oksygenforbindelser. En liten mengde ferritin sirkulerer i blodet, og forskning tyder på at ferritinnivået i serum i stor grad gjenspeiler størrelsen på kroppens totale jernlagre - noe som er grunnen til at ferritin ofte blir brukt som en sensitiv blodmarkør for å påvise lave jernlagre.

I motsetning til hemoglobin, som ifølge forskning først synker når jernlagrene er alvorlig uttømt, har ferritin en tendens til å synke så snart jernlagrene begynner å krympe. Studier tyder på at lave jernlagre kan være til stede i flere måneder før anemi oppstår. Et lavt ferritin kan være forbundet med utilstrekkelige jernlagre. Et forhøyet ferritin må derimot tolkes med forsiktighet: Fordi ferritin også er en akuttfasereaktant - som produseres i større mengder av leveren ved betennelse, infeksjon eller vevsskade - er et høyt resultat ikke automatisk et tegn på jernoverbelastning.

Referanseområder etter kjønn og alder

Kilder: WHO (2020) Serumferritinkonsentrasjoner for vurdering av jernstatus og jernmangel i befolkningen; Mei Z et al., Lancet Haematol 2017; typiske laboratoriereferanseintervaller.

Lavt ferritin uten anemi

Forskning tyder på at lave jernlagre uten anemi - også kalt pre-latent eller latent jernmangel - ofte er underkjent. Når ferritinverdien faller til mellom 15 og 30 ng/ml, tyder studier på at jernlagrene kan være tilstrekkelig uttømt til å påvirke cellefunksjonen og gi symptomer, selv om hemoglobinverdien fortsatt kan ligge innenfor det typiske referanseområdet. Symptomene som rapporteres i litteraturen, omfatter vedvarende tretthet, hjernetåke, hårtap, kalde hender og føtter, dårlig treningstoleranse, rastløse ben og skjøre negler.

WHOs referanseterskel for jernmangel i 2020 er ferritin under 15 ng/mL hos voksne. Forskning utført av Mei Z og medarbeidere ( Lancet Haematol, 2017) og andre tyder imidlertid på at mange personer kan oppleve funksjonell jernmangel ved ferritinnivåer på opptil 30 ng/mL. I klinisk praksis er det vanlig å sette en praktisk funksjonell terskel på 30 ng/mL, og mange klinikere bruker denne terskelen som rettesnor når de diskuterer tilskudd, særlig hos personer med symptomer. Forskning tyder på at denne undervurderingen er spesielt vanlig hos kvinner før menopausen, der lavt ferritin kan bli avfeid hvis hemoglobinet ligger innenfor referanseområdet.

Ferritin hos idrettsutøvere

Forskning tyder på at utholdenhetsidrettsutøvere kan være uforholdsmessig hardt rammet av lavt ferritin. To mekanismer nevnes ofte: treningsindusert hepcidin-sekresjon - et hormon som kan frigjøres etter langvarig trening, og som forskning tyder på kan redusere jernabsorpsjonen i tarmen i opptil 24 timer - og fotslagshemolyse, der gjentatte støt kan ødelegge røde blodlegemer og fremskynde jerntap. Studier tyder på at svettetap og gastrointestinale blødninger hos løpere kan forsterke problemet. I idrettsmedisinsk praksis diskuterer man derfor ofte ferritinmål på over 40-50 ng/ml hos utholdenhetsutøvere, og noen utøvere diskuterer >50 ng/ml hos eliteutøvere. Disse målene er mye omtalt i idrettsmedisinsk litteratur, men de er ikke fastsatt av et formelt retningslinjeorgan som WHO eller et nasjonalt hematologiselskap. Idrettsutøvere bør diskutere eventuelle spesifikke mål med kvalifisert helsepersonell.

Når ferritin er forhøyet

Forhøyet ferritin - særlig over 300 ng/ml hos menn eller 200 ng/ml hos kvinner - kan være forbundet med flere ulike tilstander. Vanlige assosiasjoner som er nevnt i litteraturen, er blant annet akutt eller kronisk betennelse (inkludert infeksjoner, autoimmune tilstander og kreft - ferritin er en akuttfasereaktant, og forskning tyder på at det kan stige betydelig uten å gjenspeile jernoverbelastning); alkoholfri fettleversykdom (NAFLD ) og alkoholfri steatohepatitt (NASH); høyt alkoholforbruk, arvelig hemokromatose (HFE-genvarianter assosiert med jernakkumulering), hyperferritinemi og kataraktsyndrom og andre sjeldne hyperferritinemisyndromer, gjentatte blodtransfusjoner og nylig intravenøs jerntilførsel. Konsensusgrenser tilsier vanligvis at markert forhøyet ferritin over 1 000 ng/ml tilsier utredning av tilstander som hemokromatose, hyperinflammatoriske tilstander (inkludert makrofagaktiveringssyndrom) eller hematologisk malignitet. Fordi betennelse alene kan øke ferritinverdien betydelig, tyder forskning på at et høyt ferritinresultat bør tolkes sammen med CRP (en markør for betennelse) og transferrinmetning (et mål på jerntilgjengelighet), og ikke isolert. Diskuter alltid resultatene med kvalifisert helsepersonell.

Restless Legs-syndrom og ferritin

Forskning tyder på at jern spiller en avgjørende rolle i dopaminsyntesen i hjernen, og studier tyder på at lavt jerninnhold i hjernen - noe som kan gjenspeiles i lavt serumferritin - er mye omtalt som en medvirkende årsak til Restless Legs Syndrome (RLS). International Restless Legs Syndrome Study Group (IRLSSG) foreslår i sin konsensusrapport fra 2018 å vurdere oralt jerntilskudd hos RLS-pasienter med serumferritin på eller under 75 ng/mL. For intravenøst jern er konsensusterskelen som vanligvis foreslås, ferritin ≤75 ng/ml kombinert med en transferrinmetning på under 20 %. Denne terskelen er betydelig høyere enn WHOs generelle referanseterskel, noe som forskning tyder på gjenspeiler den høyere jernfølsomheten i det dopaminerge systemet. Personer med RLS og ferritin i området 30-75 ng/ml som ellers ligger innenfor laboratoriets referanseområde, kan ha nytte av å diskutere jerntilskudd - dette bør diskuteres med kvalifisert helsepersonell, for eksempel en nevrolog eller en spesialist i søvnmedisin.